Nynorskordboka
kunnskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kunnskap | kunnskapen | kunnskapar | kunnskapane |
Opphav
av lågtysk kun(t)schapTyding og bruk
- lærdom;
Døme
- han har stor kunnskap om tilhøva;
- ha gode kunnskapar i språk
- som etterledd i ord som
- allmennkunnskap
- bransjekunnskap
- samfunnskunnskap
- kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Faste uttrykk
- kunnskapens høgborgstad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
- kunnskapens tre
- treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
kunnskapstreet - kunnskap, lærdom
- taus kunnskapkunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring