Nynorskordboka
krite 1
krita
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kritaå krite | kritar | krita | har krita | krit!krita!krite! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
krita + substantiv | krita + substantiv | den/det krita + substantiv | krita + substantiv | kritande |
Tyding og bruk
- streke opp eller teikne med krit (2, 2)
Døme
- krita opp ein paradis på asfalten
- stryke over eller smørje med kritblanding
Døme
- krite fjøset