Nynorskordboka
krig
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein krig | krigen | krigar | krigane |
Opphav
lågtysk krich ‘strev, strid’Tyding og bruk
- stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
Døme
- føre krig;
- falle i krigen;
- det vart ein blodig krig;
- under krigen var det rasjonering;
- etter krigen byrja gjenreisinga
- som etterledd i ord som
- atomkrig
- borgarkrig
- frigjeringskrig
- religionskrig
- verdskrig
- hard strid utan at ein bruker våpenmakt;sterk usemje
Døme
- det var full krig mellom brørne
- sterk konkurranse;jamfør priskrig
- stor innsats mot noko uynskt;
Døme
- krig mot svolt og naud
Faste uttrykk
- heilag krigkrig som blir ført av religiøse grunnar
- kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
- kald krigspent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
- krig på knivenskarp motsetnad;
kamp utan skånsel