Nynorskordboka
krevje
krevja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å krevjaå krevje | krev | kravde | har kravd | krev! |
har kravt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kravd + substantiv | kravd + substantiv | den/det kravde + substantiv | kravde + substantiv | krevjande |
kravt + substantiv |
Opphav
norrønt krefjaTyding og bruk
- be om noko på ein myndig måte;forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;gjere krav på
Døme
- krevje betaling;
- ha noko å krevje i buet;
- krevje lydnad;
- krevje retten sin
- vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;ha til føresetnad
Døme
- arbeidet kravde mykje tid;
- huset krev mykje vedlikehald
- vere skuld i eit stort tap;
Døme
- ulykka kravde fleire menneskeliv
Faste uttrykk
- krevje innforlange at noko blir betalt
- krevje inn skatt;
- laget kravde inn medlemspengar
- krevje si kvinnegjere det naudsynt å trå til med full kraft;
jamfør krevje sin mann- 100 reisedøgn i året krev si kvinne
- krevje sin manngjere det naudsynt å trå til med full kraft;
jamfør krevje si kvinne- det kravde sin mann å drive garden
- krevje sittføre med seg visse krav eller utfordringar
- eit stort hus med mange barn kravde sitt