Nynorskordboka
koscher
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
koscher | koschert | koschere | koschere |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
koscherare | koscherast | koscheraste |
Uttale
kåsˊjer; kosˊjerOpphav
frå hebraisk ‘brukeleg’Tyding og bruk
om mat og anna: som er tillaten og handsama rituelt etter jødiske føresegner