Nynorskordboka
konstabel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konstabel | konstabelen | konstablar | konstablane |
Opphav
gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmeister’Tyding og bruk
- om eldre forhold: lågaste tenestegrad i politiet og brannvesenet
- grad for elev ved Sjøforsvaret