Nynorskordboka
konsis
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| konsis | konsist | konsise | konsise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| konsisare | konsisast | konsisaste |
Opphav
frå latin , av concidere ‘hogge ned’Tyding og bruk
om uttrykksmåte: kort og fyndig;
Døme
- meldinga var klar og konsis
- brukt som adverb:
- han svarte konsist