Nynorskordboka
konsentrere
konsentrera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å konsentreraå konsentrere | konsentrerer | konsentrerte | har konsentrert | konsentrer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
konsentrert + substantiv | konsentrert + substantiv | den/det konsentrerte + substantiv | konsentrerte + substantiv | konsentrerande |
Opphav
frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-Tyding og bruk
- trengje saman, fortette, samle
Døme
- konsentrere verksemda om nærområda;
- konsentrere troppar ved grensa
- i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
- brukt som adjektiv:
- konsentrert saltsyre
Faste uttrykk
- konsentrere segsamle tankane;
ha merksemda retta mot noko- dei konsentrerer seg om primæroppgåvene