Nynorskordboka
kompaniskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kompaniskap | kompaniskapen | kompaniskapar | kompaniskapane |
Opphav
jamfør -skap (1Tyding og bruk
det at to eller fleire går saman om ei forretning eller ei verksemd
Døme
- dei to advokatane gjekk i kompaniskap