Nynorskordboka
kollete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kollete | kollete | kollete | kollete |
Opphav
av koll (1Tyding og bruk
- om terreng: som reiser seg i kollar
Døme
- kollete åsar
- om dyr: utan horn
Døme
- ei kollete ku
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kollete | kollete | kollete | kollete |