Nynorskordboka
kollete
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kollete | kollete | kollete | kollete |
Opphav
av koll (1Tyding og bruk
- om terreng: som reiser seg i kollar
Døme
- kollete åsar
- om dyr: utan horn
Døme
- ei kollete ku
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kollete | kollete | kollete | kollete |