Nynorskordboka
kolle 4
kolla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollaå kolle | kollar | kolla | har kolla | koll!kolla!kolle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kolla + substantiv | kolla + substantiv | den/det kolla + substantiv | kolla + substantiv | kollande |
Opphav
norrønt kollaTyding og bruk
- hogge toppen av noko;hogge ned
Døme
- kolle ned eit tre
- runde endane på tømmerstokk
Døme
- han kappa, barka og kolla stokken
- falle over ende, velte;jamfør i koll