Nynorskordboka
kollaborere
kollaborera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollaboreraå kollaborere | kollaborerer | kollaborerte | har kollaborert | kollaborer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kollaborert + substantiv | kollaborert + substantiv | den/det kollaborerte + substantiv | kollaborerte + substantiv | kollaborerande |
Opphav
gjennom fransk collaborer eller tysk kollaborieren, frå mellomalderlatin collaborare, av latin col- og laborare ‘arbeide’; jamfør kol-Tyding og bruk
samarbeide (med fienden)