Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

kol

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit kolkoletkolkola

Opphav

norrønt kol

Tyding og bruk

  1. svart, brennbart stoff som er rikt på karbon (2, anten vunne ut av berget eller laga ved å tørrdestillere tre
    Døme
    • bryte kol;
    • fyre med kol;
    • svart som kol
  2. Døme
    • teikne med kol