Nynorskordboka
knott 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein knott | knotten | knottar | knottane |
Opphav
norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’Tyding og bruk
Døme
- ha knottar under fotballskoa;
- det er mange knottar på apparatet
- finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
Døme
- køyre på knott
- tjukk og stutt kropp;(tettvaksen) smågut