Nynorskordboka
klønete
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
klønete | klønete | klønete | klønete |
Tyding og bruk
som manglar dugleik, eleganse og finesse;
Døme
- vere klønete;
- ein klønete forsvarsspelar
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
klønete | klønete | klønete | klønete |