Nynorskordboka
klyngje 2, klynge 2
klyngja, klynga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klyngaå klynge | klyngar | klynga | har klynga | klyng!klynga!klynge! |
| å klyngjaå klyngje | klyngjar | klyngja | har klyngja | klyng!klyngja!klyngje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klynga + substantiv | klynga + substantiv | den/det klynga + substantiv | klynga + substantiv | klyngande |
| klyngja + substantiv | klyngja + substantiv | den/det klyngja + substantiv | klyngja + substantiv | klyngjande |
Opphav
samanheng med klunger og klengje (2Tyding og bruk
halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
- klyngje seg til noko;
- folka klyngja seg saman
Faste uttrykk
- klynge oppavrette ved henging
- klyngje opp lovbrytarar i næraste tre