Nynorskordboka
klundrete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| klundrete | klundrete | klundrete | klundrete |
Tyding og bruk
- full av klundrer (1
Døme
- ein klundrete trestokk
- i overført tyding: som inneber ei viss møde;
Døme
- arbeidet var klundrete