Nynorskordboka
klive
kliva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klivaå klive | kliv | kleiv | har klive | kliv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kliven + substantiv | klive + substantiv | den/det klivne + substantiv | klivne + substantiv | klivande |
Opphav
norrønt klífaTyding og bruk
gå med lange skritt, ofte oppover;
Døme
- klive opp eit berg