Artikkelside

Nynorskordboka

klinge 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei klinge	klinga	klinger	klingene

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

gå nokon på klinga
utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
undersøkje nærare
krysse klinger
- fekte (1)
- måle krefter i diskusjon eller liknande