Nynorskordboka
klekke 1
klekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klekkaå klekke | klekk | klakk | har klokke | klekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klokken + substantiv | klokke + substantiv | den/det klokne + substantiv | klokne + substantiv | klekkande |
Opphav
av lågtysk kleckenTyding og bruk
bli nok, mone
Døme
- det klekk ikkje;
- det klekk ikkje til