Nynorskordboka
klargjere 1, klårgjere 1
klargjera, klårgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klargjeraå klargjere | klargjer | klargjorde | har klargjort | klargjer! |
| å klårgjeraå klårgjere | klårgjer | klårgjorde | har klårgjort | klårgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klargjord + substantiv | klargjort + substantiv | den/det klargjorde + substantiv | klargjorde + substantiv | klargjerande |
| klårgjord + substantiv | klårgjort + substantiv | den/det klårgjorde + substantiv | klårgjorde + substantiv | klårgjerande |
Opphav
av klar (1Tyding og bruk
gjere klar eller klarare;
gjere meir forståeleg
Døme
- klargjere omgrepa;
- klargjere konsekvensar;
- klargjere regelverk