Nynorskordboka
kjenneteikne
kjenneteikna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjenneteiknaå kjenneteikne | kjenneteiknar | kjenneteikna | har kjenneteikna | kjenneteikn!kjenneteikna!kjenneteikne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjenneteikna + substantiv | kjenneteikna + substantiv | den/det kjenneteikna + substantiv | kjenneteikna + substantiv | kjenneteiknande |
Tyding og bruk
vere særprega for;
særmerkje, karakterisere