Nynorskordboka
kjenne 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kjenne | kjennet | kjenne | kjenna |
Opphav
norrønt kenni ‘kjenneteikn’Faste uttrykk
- gje seg til kjennefortelje eller vise kven ein er
- gje til kjennela andre forstå;
vise fram- ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
- bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?