Nynorskordboka
kjennar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kjennar | kjennaren | kjennarar | kjennarane |
Opphav
norrønt kennari ‘lærar’; av kjenne (2Tyding og bruk
person med særleg god kjennskap til noko
Døme
- ein kjennar av gresk litteratur