Nynorskordboka
kappe 2
kappa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kappaå kappe | kappar | kappa | har kappa | kapp!kappa!kappe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kappa + substantiv | kappa + substantiv | den/det kappa + substantiv | kappa + substantiv | kappande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør kabbe (2Tyding og bruk
skjere, hogge eller sage av på tvers
Døme
- kappe ved;
- kappe foten av