Nynorskordboka
kantor
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kantor | kantoren | kantorar | kantorane |
Opphav
frå latin , av canere ‘syngje’Tyding og bruk
organist og leiar for den musikalske verksemda i ein kyrkjelyd