Nynorskordboka
irettesetjing, irettesetting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei irettesetjing | irettesetjinga | irettesetjingar | irettesetjingane |
| ei irettesetting | irettesettinga | irettesettingar | irettesettingane |
Tyding og bruk
det å irettesetje eller bli irettesett;
tilsnakking
Døme
- han fekk ei kraftig irettesetjing