Nynorskordboka
innkvartere
innkvartera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkvarteraå innkvartere | innkvarterer | innkvarterte | har innkvartert | innkvarter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innkvartert + substantiv | innkvartert + substantiv | den/det innkvarterte + substantiv | innkvarterte + substantiv | innkvarterande |
Opphav
av tysk einquartierenTyding og bruk
gje mellombels husly til;
Døme
- stemnedeltakarane greidde ein å innkvartere privat;
- soldatane vart innkvarterte på gardane rundt omkring