Nynorskordboka
innebere
innebera
verb
kløyvd infinitiv: innebera
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inneberaå innebere | inneber | innebar | har innebore | inneber! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inneboren + substantiv | innebore + substantiv | den/det inneborne + substantiv | inneborne + substantiv | inneberande |
Opphav
av svensk innebäraTyding og bruk
bere i seg;
ha til følgje
Døme
- omstilling av økonomien inneber at visse næringar må vike plass