Nynorskordboka
inklinere
inklinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inklineraå inklinere | inklinerer | inklinerte | har inklinert | inkliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inklinert + substantiv | inklinert + substantiv | den/det inklinerte + substantiv | inklinerte + substantiv | inklinerande |
Opphav
av latin inclinare ‘bøye, halle’Tyding og bruk
lage ein spiss vinkel med eit horisontalt plan;
bøye seg