Nynorskordboka
inflatere
inflatera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inflateraå inflatere | inflaterer | inflaterte | har inflatert | inflater! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
inflatert + substantiv | inflatert + substantiv | den/det inflaterte + substantiv | inflaterte + substantiv | inflaterande |
Opphav
gjennom engelsk; frå latin inflare ‘blåse opp’Tyding og bruk
- blåse opp;la noko få større dimensjonar enn naudsynt
Døme
- universet inflaterer
- brukt som adjektiv
- han har eit inflatert sjøvbilete
- auke setelmengda og såleis redusere pengeverdien