Nynorskordboka
individualisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein individualisme | individualismen | individualismar | individualismane |
Tyding og bruk
- det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
- lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne;motsett kollektivisme