Nynorskordboka
incitere, insitere
incitera, insitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inciteraå incitere | inciterer | inciterte | har incitert | inciter! |
| å insiteraå insitere | insiterer | insiterte | har insitert | insiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| incitert + substantiv | incitert + substantiv | den/det inciterte + substantiv | inciterte + substantiv | inciterande |
| insitert + substantiv | insitert + substantiv | den/det insiterte + substantiv | insiterte + substantiv | insiterande |