Nynorskordboka
im 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit im | imet | im | ima |
Opphav
norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eimTyding og bruk
- tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
- bragling, krusing på ei vassflate