Nynorskordboka
ignorere
ignorera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ignoreraå ignorere | ignorerer | ignorerte | har ignorert | ignorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ignorert + substantiv | ignorert + substantiv | den/det ignorerte + substantiv | ignorerte + substantiv | ignorerande |
Opphav
av latin ignorare ‘vere uvitande om’Tyding og bruk
Døme
- han prøvde å ignorere oss