Nynorskordboka
hyppig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hyppig | hyppig | hyppige | hyppige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hyppigare | hyppigast | hyppigaste |
Opphav
av lågtysk hüpig, opphavleg ‘tallrik’; samanheng med hopTyding og bruk
som skjer ofte
Døme
- hyppige besøk
- brukt som adverb
- dette skjer hyppig