Nynorskordboka
hylk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein hylk | hylken | hylkar | hylkane |
Opphav
av lågtysk hulle, hulleken ‘hovudplagg, lue’; samanheng med hyljeTyding og bruk
- barnehuve
- nattkappe (av lin eller lerret)