Nynorskordboka
hykle
hykla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyklaå hykle | hyklar | hykla | har hykla | hykl!hykla!hykle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hykla + substantiv | hykla + substantiv | den/det hykla + substantiv | hykla + substantiv | hyklande |
Opphav
av lågtysk huchelenTyding og bruk
seie noko anna enn det ein verkeleg meiner, for å oppnå noko
Døme
- hykle og bedra;
- dei hyklar djupe kjensler