Nynorskordboka
humpe
humpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å humpaå humpe | humpar | humpa | har humpa | hump!humpa!humpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| humpa + substantiv | humpa + substantiv | den/det humpa + substantiv | humpa + substantiv | humpande |
Tyding og bruk
- røre seg støytvis opp og ned (særleg på grunn av ujamt underlag)
Døme
- kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
- gå haltande
Døme
- den gamle humpa av garde bortover vegen
Faste uttrykk
- humpe og gågå på eit vis
- det humpar og går på jobben