Nynorskordboka
huglegge, hugleggje
huglegga, hugleggja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hugleggaå huglegge | huglegg | hugla | har huglagt | huglegg! |
| å hugleggjaå hugleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| huglagd + substantiv | huglagt + substantiv | den/det huglagde + substantiv | huglagde + substantiv | hugleggande |
| hugleggjande | ||||
Tyding og bruk
få interesse for;
få kjær, forelske seg i