Nynorskordboka
herske
herska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å herskaå herske | herskar | herska | har herska | hersk!herska!herske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| herska + substantiv | herska + substantiv | den/det herska + substantiv | herska + substantiv | herskande |
Opphav
av lågtysk herschen; samanheng med herre (1Tyding og bruk
- øve makt;rå (6, 1), regjere, styre
Døme
- Napoleon herska over store delar av Europa
- brukt som adjektiv
- den herskande klassa i samfunnet
- vere rådande, vere til stades, dominere
Døme
- det skal herske rettferd i samfunnet
- brukt som adjektiv
- den herskande ideologien i samfunnet