Nynorskordboka
hengjemyr, hengemyr
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hengemyr | hengemyra | hengemyrar | hengemyrane |
| hengemyrer | hengemyrene | ||
| ei hengjemyr | hengjemyra | hengjemyrar | hengjemyrane |
| hengjemyrer | hengjemyrene | ||
Tyding og bruk
- myr med eit fastare lag av vegetasjon og torv som meir eller mindre flyt oppå tynn gjørme
Døme
- gå utanom hengjemyra
- i overført tyding: dårleg situasjon som det er vanskeleg å kome seg ut av
Døme
- partiet må opp av hengjemyra