Nynorskordboka
heke
heka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hekaå heke | hekar | heka | har heka | hek!heka!heke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heka + substantiv | heka + substantiv | den/det heka + substantiv | heka + substantiv | hekande |
Opphav
jamfør islandsk hika ‘vere i tvil’Tyding og bruk
vere opprådd eller i tvil;
vere uviss