Nynorskordboka
harselere
harselera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harseleraå harselere | harselerer | harselerte | har harselert | harseler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| harselert + substantiv | harselert + substantiv | den/det harselerte + substantiv | harselerte + substantiv | harselerande |
Opphav
av fransk harcelerTyding og bruk
gjere narr av;
drive ap med
Døme
- harselere over noko