Nynorskordboka
handle
handla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å handlaå handle | handlar | handla | har handla | handl!handla!handle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
handla + substantiv | handla + substantiv | den/det handla + substantiv | handla + substantiv | handlande |
Opphav
av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av handTyding og bruk
- kjøpe, gjere innkjøp;gå til innkjøp av
Døme
- vere ute og handle;
- handle til helga;
- handle hos kjøpmannen på hjørnet;
- handle sko
- drive handel (1)
Døme
- handle med olje og gass;
- handle på utlandet;
- handle en gros;
- handle i stort;
- handle med svenskane
- vere i verksemd, gjere noko;gripe aktivt inn;bere seg åt
Døme
- ikkje berre tale, men handle;
- handle fort;
- handle tankelaust
Faste uttrykk
- handle omha til innhald eller emne;
dreie seg om- filmen handlar om ei reise;
- det handlar om å spreie kunnskap