Nynorskordboka
handgje, handgi, handgjeve
handgjeva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å handgi | handgir | handgav | har handgitt | handgi! |
| å handgje | handgjev | har handgjeve | handgje! | |
| å handgjevaå handgjeve | handgjev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| handgitt + substantiv | handgitt + substantiv | den/det handgitte + substantiv | handgitte + substantiv | handgivande |
| handgjeven + substantiv | handgjeve + substantiv | den/det handgjevne + substantiv | handgjevne + substantiv | handgjevande |
Tyding og bruk
gje forrett til kjøp i eit visst tidsrom
Døme
- eigaren handgav eigedomen til staten