Nynorskordboka
handdra, handdrage
handdraga
verb
kløyvd infinitiv: handdraga
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å handdra | handdrar | handdrog | har handdradd | handdra! |
| har handdratt | ||||
| handdreg | har handdrege | |||
| å handdragaå handdrage | handdrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| handdradd + substantiv | handdradd + substantiv | den/det handdradde + substantiv | handdradde + substantiv | handdragande |
| handdratt + substantiv | handdratt + substantiv | den/det handdratte + substantiv | handdratte + substantiv | |
| handdregen + substantiv | handdrege + substantiv | den/det handdregne + substantiv | handdregne + substantiv | |
Tyding og bruk
dra noko med hendene;
dra, bere eller ha noko i hendene støtt
Døme
- handdra fiskegarna;
- dei handdrog høyet på to løypestrenger opp til løa