Nynorskordboka
haike
haika
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å haikaå haike | haikar | haika | har haika | haik!haika!haike! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
haika + substantiv | haika + substantiv | den/det haika + substantiv | haika + substantiv | haikande |
Opphav
av engelsk hikeTyding og bruk
- skaffe seg gratis skyss ved å stoppe bilar langs vegen
Døme
- haike i sommarferien;
- haike seg gjennom landet
- om speidarar: vere på haik (2)