Nynorskordboka
habilitere
habilitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å habiliteraå habilitere | habiliterer | habiliterte | har habilitert | habiliter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| habilitert + substantiv | habilitert + substantiv | den/det habiliterte + substantiv | habiliterte + substantiv | habiliterande |
Opphav
av mellomalderlatin habilitare; av latin habilisTyding og bruk
gjere skikka;
Faste uttrykk
- habilitere segsyne seg dugande til noko;
kvalifisere seg til ei stilling