Artikkelside

Nynorskordboka

gror

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein gror	groren	grorar	grorane

Opphav

norrønt gróðr; av gro (

Tyding og bruk

groing, spiring;
vekst
Døme
- det kjem gror i kornet;
- stå i gror
vekst av planter;
grøde, vegetasjon
Døme
- groren står fint i år
groe, spire, kim